Midtveisrapport
Korona, skader, bom og nedturer!
«Da var vi halvveis inn i Koronasesong 3. Første sesong endte med avsluttet serie og ett fattig poeng for lite for å beholde plassen etter daværende regler. Sesong to ledet vi når serien ble avsluttet, men da vi var ett poeng bak Kristiansand halvveis ble serien trukket tilbake til halvspilt og vi endte med kvalik mot Sandefjord. Den endte i tre kamper hvor siste kamp ble en thriller av de sjeldne som endte med ettmålstap og bom i siste sekund på 7m. Den tredje er den vi er inne i nå og som vi skal prøve å summere litt opp.
Vi startet sesongen ganske fornøyde med å få beholdt flesteparten av spillerne. Martin dro hjem til Danmark og Andreas (Jacobsen) dro til Herulf 1.april. I tillegg fikk vi inn Daniel Jakobsen fra Runar og Patrick Helland Anderson kom hjem igjen og ble spillerklar. Men vi fikk litt flere utfordringer enn ønsket. Hittil i løpet av sesongen har disse spillerne havnet på eller vært innom skadelisten:
Andreas Bjørkmann Myhr (hamstring)
Daniel Jakobsen (kne – mest sannsynlig ute resten av sesongen)
Magnus Ramos (kne – ikke spilt iår)
Bjørnar Pedersen (Skulderoperert – ute resten av sesongen)
Sander Lothe (korsbåndskade – nettopp tilbake)
Dag Hafsengen Olsen (lyskeoperert – nettopp tilbake)
Marius Bergseng Gulbrandsen (meniskskade)
Sander Smestad (ryggskade – kun spilt 4/10 kamper, fortsatt ikke 100%)
Marius Halvorsen (lysk)
Mikkel Vestli (meniskskade)
Eirik Fossnes (kne og sykdom)
Lukas Karlsson (rygg og hamstring)
Dette er nok mye for enhver men gledelig er det at flere da har stått opp. Vi må først og fremst si at skader eller ikke så er vi ikke fornøyd med vår evne til å avgjøre kamper. To uavgjort (Viking og Viking TIF) og to ett måls tap (Charlottenlund og Falk) er kamper vi skulle hatt mer igjen på. Når vi i tillegg tapte klart borte mot Sandnes så ligger vi midt på tabellen av en grunn. Så rett før vi skulle i juleperioden (egentreningsprogram) så stengte det ned igjen…. Men heldigvis ser det noe lysere ut i år enn på samme tid i fjor. Og signalene er at vi skal snart få lov til å trene igjen. Så må vi bare krysse fingrene. For en ting er sikkert. Vi har noe å reversere. Vi har noe å bevise. For oss selv, for håndballnorge og ikke minst for våre trofaste supportere. Som støtter oss i tykt og tynt og hjelper til når det trengs.
Når skadesituasjonen har blitt som den har blitt så er det noen som må trekkes frem. Tobias Skonnord Hansen som har tatt ekstra tak etter at Smestad forsvant med skader. Som fortsatt er ung men etter nesten halvannet år på sidelinjen har virkelig tatt steg og vil fortsette den utviklingen. Patrick Helland Anderson unggutten som tok en tur over fjorden og kom tilbake (som vi er veldig glade for) er bare 17 år men viser ett enormt potensiale som gjør han ettertraktet i hele håndballverden. Han har hatt kamper hvor han har vært med å dratt laget selv om han har mye å videreutvikle ser vi gode tendenser av en spiller som kommer til å prege håndballeuropa. Kasper Lothe vår lokale playmaker som viser fin utvikling og per nå er vår toppskårer i 1.div. Han fortsetter å ta steg samt bli en større trussel bak fra banen. Mikkel Vestli som viser vei med fysikk i forsvaret og har enda ikke blitt stoppet når han får ballen på linja. Så er vi veldig godt fornøyd med å se at Dag Olsen er tilbake og formen er akkurat der hvor den sluttet.
Ellers så er nok alle som ser på oss enige i at vi har sluppet inn alt for mye mål. Vi har gitt bort for mange enkle kontringer og baller. Samt ikke fått samspillet med forsvar og målvakt til å stemme. Det har ikke vært bra nok og der forventer vi mer. Noe har skadene påvirket og vi har vært innom 3 forskjellige forsvarsformasjoner på årets kamper. Og ikke fått nok trening på noen av dem enda (føler vi).
Er mange av gutta våre som tar steg. Samtidig er det mange spennende unggutter i miljøet som viser seg frem og kommer til å få flere muligheter. I år har 2 stk født 2002 spilt (Leon Moe, Mathias Jakobsen). 4 stk født 2003 (Mikkel Vestli, David Tjernshaugen, Niclas Rødal, Sivert Tryggestad) og en som er født 2004 har spilt (Patrick Anderson) i tillegg har en til født 2004 vært med på kamp Henrik Hedlund. Vi har hatt mellom 7-9 spillere født fra 2000 og ut med på kampene i 1.div og det viser at det er mye ungt talent som trenger tid til å få spisset kvalitetene enda litt mer.
Så krysser vi alle fingre vi har for at samfunnet åpner mer og mer, og at regjeringen tillater oss å trene og spille igjen på lik linje med eliteserien og ikke ser på oss som breddeidrett lenger. Vil igjen bare takke alle frivillige og publikum som har støttet oss i 2021 og så ser vi fremover til nye kamper i 2022. Forhåpentligvis allerede får vi en mulighet 6.februar hjemme mot serieleder Sandnes».
Heia Follo!
Mats Julius Haakenstad