«I dag kan jeg tusle smilende rundt i hallen og rydde til langt på natt».
Det er naturligvis alltid fint når favorittlaget vinner håndballkamper, men den følelsen jeg har etter en seier er ikke alltid den samme. Noen ganger er man letta og andre ganger er man irritert og på grensen forbanna fordi vi prestasjonen var dårlig, til tross for seier. Og så er det de gangene man bare er glad. I løpet av de to siste ukene har jeg, og ganske sikkert en del andre Follo-supportere, kjent på alle de følelsene.
De tre siste kampene har vi vunnet. Mot OSI, som er et ganske svakt 1. divisjonslag, var vi ikke i nærheten av å være gode, selv om vi leda nesten hele kampen. Vi holdt på å rote det til mot slutten, men vi rodde det i land etter mye styr. Den gangen dro jeg letta hjem fra hallen. Mot Vålerenga, som er et veldig svakt 1. divisjonslag, var vi elendige i 30 minutter, så var vi dritgode i 10 minutter før vi bestemte oss for å være litt elendige igjen. Vi rodde det i land etter en god del styr da også. Da var jeg irritert og på grensen til litt forbanna på hjemturen. Mot Viking, som er et veldig godt 1. divisjonslag, var vi kun gode i 10 minutter. Men heldigvis var vi veldig gode i 50. Poengmessig har vi oppnådd det samme i alle tre kampene, og alle seirene har vært like viktige, men følelsen er så annerledes. I dag hadde jeg en god og fornøyd følelse i hele meg da jeg satt nesa hjem mot vakre Siggerud.
Vi var rett og slett veldig gode mot Viking.
Motivasjonsboost og optimistiske tanker
Vi er mitt oppe i en serieavslutning som kan bli ekstremt bra, vinner vi mot Lillestrøm til søndag er vi helt sikkert klare for kvalikspill til Eliteserien mot Haslum. Men om Nøtterøy skulle finne på å tape mot Sandnes og vi vinne mot Lillestrøm, ja da rykker vi faktisk rett opp til eliten. Nøtterøykampen får ikke vi gjort noe med. Vi kan bare påvirke det vi selv er med på og vinner vi vår kamp gir det uansett en herlig motivasjon til det som måtte komme. Vi er i stigende form, men det samme kan ikke sies om Haslum. Muligheten er så absolutt til stede.
Sjeldent har en blomst vært mer fortjent.
I pausen under kampen mot Viking delte styret i Follo HK ut blomster. Ricardo og jeg fikk blomster for at vi spiller musikk og skravler under kampene. Det var veldig hyggelig, og på vegne av Ricardo om meg selv sier vi tusen takk. Men det er ikke blomstene våre jeg tenkte å skrive litt om. Det ble delt ut en blomsterbukett til i pausen, og sjeldent har det vært delt ut noe mer fortjent. Den fikk Jan Erik Andersen
Jan Erik er sjefen for opprigging og klargjøring av hallen før kamper, og det er mye mer arbeid enn du kanskje skulle tro. Når det er kamper i hallen er Jan Erik den første som kommer og den siste som går. Hver eneste gang. Jan Erik blir like glad som spillerne når laget gjør det bra, og han blir like skuffa når resultatene ikke går vei. Etter kampen mot Viking var han en glad mann, og da jeg spurte om han var fornøyd med kampen var svaret:
«I dag kan jeg kan tusle smilende rundt i hallen og rydde til langt på natt»
Rydde rundt i hallen til langt på natt hadde han helt sikkert gjort uansett resultat, men det er ikke sikkert det ville vært gjort like smilende. Takk for innsatsen Jan Erik, i mitt hode kunne det ikke vært gitt ut noen mer fortjente blomster.
Skedsmohallen til søndag
Jeg nevner det igjen, siste seriekamp går førstkommende søndag kl. 17:30 i Skedsmohallen. Det er ikke lange kjøreturen og den kan bli en sånn «Hvor var du da Follo slo Lillestrøm»? kamp, og sånne øyeblikk vil du ikke gå glipp av. Det hadde vært moro om vi var en brukbar gjeng fra Follo der.
Jeg håper vi ses, dette har trua på at vi skal få til. Det er rart at kun en enkel håndballkamp, som den mot Viking, er det som skal til for at jeg igjen har blitt superoptimist.
Follo – Viking 31-25 (16-12)
Follo HK: Vladan, Halvard 3, Bjørnar, Anders 3, Magnus Ramos, Martin 6, Erlend, Kasper 2, Dag 3, Benjamin 3, Sander 8, Jonas 2, Victor 1 og Magnus
Dette skriver Østlandets Blad om kampen
Follo Media-ballene:
***Sander Smestad
**Vladan Abramovic
*Halvard Lunde
*Dag Olsen
For Follo Media 14.3.2019
Tekst: Magnus Gulliksen
Foto: Tor Solstad